onsdag 14. april 2010
Sluttvurdering
Nå er vi ferdige med å skrive blogg, og jeg synes det har vært en spennende måte å jobbe på. Det har vært en fin erstattning av lekser, og vi har fått artige oppgaver å skrive om!
fredag 19. mars 2010
fredag 12. mars 2010
Konsesjon
Konsesjon betyr «innrømmelse»,eller «tillatelse». Dette innebærer at man får tillatelse fra offentlig myndighet til å foreta en disposisjon eller bedrive en bestemt virksomhet i henhold til lovverket. Hensikten med slike konsesjonskrav er at myndighetene ønsker å regulere og kontrollere at virksomheten utøves i samsvar med samfunnets felles beste. Begrep som ofte brukes i tilnærmet samme betydning som konsesjon er bevilling, løyve, autorisasjon og dispensasjon.
torsdag 11. mars 2010
Hvor stor makt har media?
Hvis du spør forskjellige mennesker om hvor stor makt norske medier egentlig har, så vil du nok få hundre forskjellige svar. Medias sin største makt ligger i at de kan sette dagsorden. Nordmenn bruker i gjennomsnitt 6,8 timer på medier pr. dag. Det viser hvilken formidabel maktfaktor mediene er. Media kan bestemme seg for å kjøre en sak, og polikikere må forholde seg til denne saken. Utfallet kan jo være varierende, men ingen har anledning til å ignorere det.
Den fjerde statsmakt er jo media, og media har fått dette tilnavnet pga én av dets viktigste funksjoner: ”Vaktbikkjefunksjonen”. Mediene kan grave bak gardinene, og få frem skandaler fra styre og store organisasjoner i lyset. Dette bringer oss inn på en annen viktig funksjon:
Dagsordenfunksjonen. Det er media som bestemmer hva som skal diskuteres blant politikerne i den grad at når de slår opp en sak, så må politikerne snakke om den saken, enten fordi den er viktig (og da kanskje glemt), eller for å hindre altfor urolige situasjoner. Det siste er mest tydelig i forbindelse med store saker, spesielt slike som har med styre og stell i stat og store organisasjoner å gjøre.
Den fjerde statsmakt er jo media, og media har fått dette tilnavnet pga én av dets viktigste funksjoner: ”Vaktbikkjefunksjonen”. Mediene kan grave bak gardinene, og få frem skandaler fra styre og store organisasjoner i lyset. Dette bringer oss inn på en annen viktig funksjon:
Dagsordenfunksjonen. Det er media som bestemmer hva som skal diskuteres blant politikerne i den grad at når de slår opp en sak, så må politikerne snakke om den saken, enten fordi den er viktig (og da kanskje glemt), eller for å hindre altfor urolige situasjoner. Det siste er mest tydelig i forbindelse med store saker, spesielt slike som har med styre og stell i stat og store organisasjoner å gjøre.
fredag 12. februar 2010
Fotojournalistisk bilde
Jeg er veldig svak for barn i andre land som ikke har det noe godt. Når journalister tar bilder av små barn som har det vondt og lider så får jeg en ekkel følelse inne i meg.
Med dette bildet så får du lyst til å hjelpe personen på bildet. Hun er veldig søt, men du vet at hun lider, selv om hun smiler og ser blid ut, for i reklamen sier de at foreldrene er døde av aids, og at hennes bror på 15 må ta seg av henne og hennes søsken.
Bli planfadder du også!
Med dette bildet så får du lyst til å hjelpe personen på bildet. Hun er veldig søt, men du vet at hun lider, selv om hun smiler og ser blid ut, for i reklamen sier de at foreldrene er døde av aids, og at hennes bror på 15 må ta seg av henne og hennes søsken.
Bli planfadder du også!
Blogg oppgave Uke 6
Finn saker som du mener er laget på grunnlag av disse kriteriene
1.Saken skal være aktuell
2.Saken kan vekke lokal interesse
3.Saken kan ha med følelser å gjøre
4.Saken kan inneholde en konflikt
5.Saken kan ha med en kjendis
6.Saken kan være spesiell
7.Saken må være troverdig
Hva syns du er et godt pressebilde? Finn et eksempel, og begrunn hvorfor.
Under sak 1,skal jeg finne en sak som skal være aktuell. Da har jeg valgt demonstrasjonene av Dagbladets publisering av en Muhammed-karikatur tegning. Dagbladet har publisert av en karikatur som fremstiller profeten Muhammed som en gris på forsiden av avisen. Dette har opprørt mange norske muslimer. Muslimske drosjesjåfører streiket forrige helg og mandag morgen ved å nekte å kjøre.
Fredag 12 februar er det planlagt en demonstrasjon i Oslo sentrum.
Her ser vi redaktøren i Dagbladet og imam Mehboob ur-Rehman fra Islamic Cultural Centre.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584025
Under sak 2 skal jeg finne en sak som kan vekke lokal interesse. Siden skolerevyene er i gang for fullt så vil jeg ta for meg denne saken. I går hadde dønski revyen premiere. Jeg var der selv, men ble ikke veldig imponert. Dønskirevyen fikk en svak 4, noe som jeg synes den fortjente.
http://www.budstikka.no/sec_kultur/sec_skolerevyene/article282626.ece
Under sak 3 skal jeg finne en sak som kan ha med følelser å gjøre. Torsdag den 11 mars er det russens humak dag. Der skal alle russebusser gå rundt som bøssebærer å samleinn penger til SOS- barnebyer, og Haiti. Det er utrolig flott at de har fått russebusser til å samle inn penger frivillig.
Under skal 4 skal jeg finn en sak som kan inneholde en konflikt. Da velger jeg sak 1 igjen. Dette er en perfekt sak for en konflikt.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584025
Sak 5 skal inneholde noe om en kjendis. Jeg har valgt en artikkel som sier at Mette-Marit blir tv-kjendis. NRK lager nå en dokumentar om kronprinsesse Mette-Marit, som skal vises på kronprinsparets ti-års bryllupsdag senere i år.
http://www.seher.no/835357/mette-marit-blir-tv-stjerne
Sak 6. Denne saken kan være spesiell. Den artikkelen jeg valgte er at kritikken hagler mot Marianne Aulie etter at hun brukte sin egen rumpe som malerpensel og flamberte den etterpå.
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=583976
I sak 7 skal vi finne en sak som må være troverdig. Da har jeg valgt 1 av 3 har svekket toyota tillit. Dette ser jeg på som troverdig fordi de har statestikker, og bevis på at salget har gått ned.
http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=583955
Finn saker som du mener er laget på grunnlag av disse kriteriene
1.Saken skal være aktuell
2.Saken kan vekke lokal interesse
3.Saken kan ha med følelser å gjøre
4.Saken kan inneholde en konflikt
5.Saken kan ha med en kjendis
6.Saken kan være spesiell
7.Saken må være troverdig
Hva syns du er et godt pressebilde? Finn et eksempel, og begrunn hvorfor.
Under sak 1,skal jeg finne en sak som skal være aktuell. Da har jeg valgt demonstrasjonene av Dagbladets publisering av en Muhammed-karikatur tegning. Dagbladet har publisert av en karikatur som fremstiller profeten Muhammed som en gris på forsiden av avisen. Dette har opprørt mange norske muslimer. Muslimske drosjesjåfører streiket forrige helg og mandag morgen ved å nekte å kjøre.
Fredag 12 februar er det planlagt en demonstrasjon i Oslo sentrum.
Her ser vi redaktøren i Dagbladet og imam Mehboob ur-Rehman fra Islamic Cultural Centre.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584025
Under sak 2 skal jeg finne en sak som kan vekke lokal interesse. Siden skolerevyene er i gang for fullt så vil jeg ta for meg denne saken. I går hadde dønski revyen premiere. Jeg var der selv, men ble ikke veldig imponert. Dønskirevyen fikk en svak 4, noe som jeg synes den fortjente.
http://www.budstikka.no/sec_kultur/sec_skolerevyene/article282626.ece
Under sak 3 skal jeg finne en sak som kan ha med følelser å gjøre. Torsdag den 11 mars er det russens humak dag. Der skal alle russebusser gå rundt som bøssebærer å samleinn penger til SOS- barnebyer, og Haiti. Det er utrolig flott at de har fått russebusser til å samle inn penger frivillig.
Under skal 4 skal jeg finn en sak som kan inneholde en konflikt. Da velger jeg sak 1 igjen. Dette er en perfekt sak for en konflikt.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=584025
Sak 5 skal inneholde noe om en kjendis. Jeg har valgt en artikkel som sier at Mette-Marit blir tv-kjendis. NRK lager nå en dokumentar om kronprinsesse Mette-Marit, som skal vises på kronprinsparets ti-års bryllupsdag senere i år.
http://www.seher.no/835357/mette-marit-blir-tv-stjerne
Sak 6. Denne saken kan være spesiell. Den artikkelen jeg valgte er at kritikken hagler mot Marianne Aulie etter at hun brukte sin egen rumpe som malerpensel og flamberte den etterpå.
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=583976
I sak 7 skal vi finne en sak som må være troverdig. Da har jeg valgt 1 av 3 har svekket toyota tillit. Dette ser jeg på som troverdig fordi de har statestikker, og bevis på at salget har gått ned.
http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=583955
torsdag 4. februar 2010
favoritt film?
I dette blogginnlegget skal jeg fortelle litt om favoritt filmen min. Det er et godt spørsmål egentlig, for jeg har ingen favoritt film! Jeg er glad i komedie, som hang over og american pie! Dette er filmer jeg ler meg ihel av.
Jeg vil også si at filmen Titanic ligger høyt oppe på filmer jeg liker!
Jeg vil også si at filmen Titanic ligger høyt oppe på filmer jeg liker!
fredag 29. januar 2010
Årene 1820-1920
I dette blogginnlegget skal vi blogge om tiden 1820 til 1920.
På 1800-tallet skjedde det store endringer. Bla. At avisene ble trykt med illustrasjoner/fotografier, og avisene fikk et sammensatt innhold. Det kom også stadig flere nyheter gjennom telegraf og telefon.
Aviser kom i store opplag, og de distribuerte over store avstander gjennom jernbanen og dampskipet. Ved hjelp av jernbanen og dampskipet nådde avisene ut til flere, flere begynte å lese samfunnsutviklingen.
I begynnelsen var det bare den økonomiske og politiske eliten som leste aviser, og avisene ble rettet mot dem. Men etter hvert ble det skrevet mer folkelige aviser, og seriøs journalistikk ble blandet med underholdning.
Arbeiderklassen ble større med følge av industrialiseringen, og flere ble derfor mer lesekyndige. Avisene fikk nye lesere, og det ble en etablering av radikale aviser. Det ble en begrenset ytringsfrihet.
Den første moderne rotasjonspressen med kontinuerlig papirmating kom i drift i 1863. Trykkermaskinene ble utviklet. Vi gikk fra håndpressene som kunne produsere maks 100 små firesiders aviser per time, til de nye maskinene som leverte omtrent 100 000 tolvsiders aviser på den sammen tiden som håndpressen gjorde.
Papirutgifter var lenge et problem, fordi tekstilpapir var dyrt. Men etter hver kom tremassepapiret, og de siste tiårene av 1800-tallet ble avisens utgifter til en brøkdel av hva de hadde vært.
Verdens første kjente fotografi ble tatt i 1827 i Frankrike. Joseph Nicèphore Nièpce som kombinerte de to allerede oppfunnede teknikkene: optisk og kjemisk.
Louis Daguerre videreutviklet denne teorien, i 1839 ble den gjort tilgjengelig for allmennheten.
På 1850 årene fant William Talbot opp en teknikk ved å lage negativer av bilder, og dette gjorde det mulig å få flere kopier av bildene.
I løpet av 1880-årene kunne man trykke fotografier i avisene og andre publikasjoner.
I 1837 kom telegrafen. Dette var det første mediet som utnyttet elektrisitet. Ved midten av århundret kunne man kommunisere mellom Wien, Berlin, Paris og London. Både ved offentlig og privat bruk.
I 1876 fant Alexander Graham Bell opp telefonen som gjorde det mulig å ha samtaler over avstander.
I 1893 fikk telefoneiere i Budapest et tilbud om et nytt telefon abonnement som innebar at man fikk nyheter, underholdning og språkopplæring per telefon. Et selskap som het Telefon Hirmondo, var i prinsippet verdens første kringkastingssystem. For eksempel kunne man få høre på opera gjennom ørepropper hjemmefra gjennom telefonen.
Etter hvert ble det større avstander på telefonen. I 1891 ble det lagt en undersjordisk kabel mellom Storbritannia og Frankrike, og i 1951 kunne man ringe fra New York til San Francisco.
I 1900 var det i USA 60 personer per telefon. Sverige som var først i Europa, hadde 215 personer pr telefon.
I 1832 i Havas i Paris, var de første til å samle inn nyheter og dermed selge dem videre. Dette var før telegrafens tid, så man brukte brevduer til å levere informasjon over lengre avstander.
http://lilliver.weblogg.no/images/avis_1_1169755844.jpg>
http://www.uunhf.org/unitarian/famous/Alexander_Graham_Bell.jpg>
http://www.tu.no/multimedia/archive/00017/10934_1_17619d.jpg>
Mediemøter, aschehoug & co, 2007
På 1800-tallet skjedde det store endringer. Bla. At avisene ble trykt med illustrasjoner/fotografier, og avisene fikk et sammensatt innhold. Det kom også stadig flere nyheter gjennom telegraf og telefon.
Aviser kom i store opplag, og de distribuerte over store avstander gjennom jernbanen og dampskipet. Ved hjelp av jernbanen og dampskipet nådde avisene ut til flere, flere begynte å lese samfunnsutviklingen.
I begynnelsen var det bare den økonomiske og politiske eliten som leste aviser, og avisene ble rettet mot dem. Men etter hvert ble det skrevet mer folkelige aviser, og seriøs journalistikk ble blandet med underholdning.
Arbeiderklassen ble større med følge av industrialiseringen, og flere ble derfor mer lesekyndige. Avisene fikk nye lesere, og det ble en etablering av radikale aviser. Det ble en begrenset ytringsfrihet.
Den første moderne rotasjonspressen med kontinuerlig papirmating kom i drift i 1863. Trykkermaskinene ble utviklet. Vi gikk fra håndpressene som kunne produsere maks 100 små firesiders aviser per time, til de nye maskinene som leverte omtrent 100 000 tolvsiders aviser på den sammen tiden som håndpressen gjorde.
Papirutgifter var lenge et problem, fordi tekstilpapir var dyrt. Men etter hver kom tremassepapiret, og de siste tiårene av 1800-tallet ble avisens utgifter til en brøkdel av hva de hadde vært.
Verdens første kjente fotografi ble tatt i 1827 i Frankrike. Joseph Nicèphore Nièpce som kombinerte de to allerede oppfunnede teknikkene: optisk og kjemisk.
Louis Daguerre videreutviklet denne teorien, i 1839 ble den gjort tilgjengelig for allmennheten.
På 1850 årene fant William Talbot opp en teknikk ved å lage negativer av bilder, og dette gjorde det mulig å få flere kopier av bildene.
I løpet av 1880-årene kunne man trykke fotografier i avisene og andre publikasjoner.
I 1837 kom telegrafen. Dette var det første mediet som utnyttet elektrisitet. Ved midten av århundret kunne man kommunisere mellom Wien, Berlin, Paris og London. Både ved offentlig og privat bruk.
I 1876 fant Alexander Graham Bell opp telefonen som gjorde det mulig å ha samtaler over avstander.
I 1893 fikk telefoneiere i Budapest et tilbud om et nytt telefon abonnement som innebar at man fikk nyheter, underholdning og språkopplæring per telefon. Et selskap som het Telefon Hirmondo, var i prinsippet verdens første kringkastingssystem. For eksempel kunne man få høre på opera gjennom ørepropper hjemmefra gjennom telefonen.
Etter hvert ble det større avstander på telefonen. I 1891 ble det lagt en undersjordisk kabel mellom Storbritannia og Frankrike, og i 1951 kunne man ringe fra New York til San Francisco.
I 1900 var det i USA 60 personer per telefon. Sverige som var først i Europa, hadde 215 personer pr telefon.
I 1832 i Havas i Paris, var de første til å samle inn nyheter og dermed selge dem videre. Dette var før telegrafens tid, så man brukte brevduer til å levere informasjon over lengre avstander.
http://lilliver.weblogg.no/images/avis_1_1169755844.jpg>
http://www.uunhf.org/unitarian/famous/Alexander_Graham_Bell.jpg>
http://www.tu.no/multimedia/archive/00017/10934_1_17619d.jpg>
Mediemøter, aschehoug & co, 2007
søndag 17. januar 2010
Hva er disse firmaene?
TONO - Er et andelsselskap som eies og drives av sine medlemmer. Tono forvalter fremføringsretter for musikkverk laget av musikere, tekstforfattere og musikkforlag i Norge
GRAMO - Er et vederlagsbyrå som på vegne av utøvende kunstnere og produsenter ivaretar deres rett til vederlag når innspilt musikk blir kringkastet eller offentlig fremført på annen måte
KOPINOR - Er en organisasjon av rettighetshavere. Kopinor representerer opphavsmenn og utgivere til stoffet i bøker, aviser, tidsskrifter, noter og lignende publikasjoner
NORWACO - Opptrer som bindeledd mellom rettighetshavere og brukere på områdene kringkasting, film og video. Gjennom avtaler med Norwaco er det mulig å få adgang til videre utnyttelse av radio. og TV-program, som regel mot nederlag
BONO - Er en ideel organisasjon som har som oppgave å forvalte billedkunsteres og kunsthåndvekreres opphavsrettigheter
Clara - Er en forening som er etablert av de syv norske forvaltningsorganisasjonene: Tono, Gramo, Kopinor, Fono, Norwaco, Bono og Lino. Clara en oppratter for å gi veiledning om hvordan brukere i Norge skal gå frem for åbetytte opphavsrettet materiale uten å komm i kokflikt med gjeldende opphavsrettlovgivning
lørdag 16. januar 2010
Sprøe,Teite og artige OL greiner.
Jeg fant en diskusjon på nettet som jeg perosnlig synes var litt morsom. Men den var totalt meningsløs. I diskusjonen diskuterte de "Sprøe,Teite og artige OL greiner". Debatten finner du her!
fredag 15. januar 2010
Åndsverksloven
Åndsverksloven er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. Denne loven gir opphavsmann eierskap til sine verk, og forbyr uautorisert kopiering av andres verk.
For å lov til å bruke et fotografi i en bok må du kontakte Kopinor, og betale dem en hvis sum penger.
Creative Commons er en ideel organisasjon som jobber for å øke antallet åndsverk som alle lovlig kan dele med andre og bygge videre på. Hovedarbeidet til CC har vært utarbeidelsen av en rekke lisenser som opphavsmenn kan bruke fritt på sine verk, hvor rettighetshaveren har muligheten for å si fra seg enkelte av de beskyttelsene åndsverksloven gir under bestemte vilkår.
For å lov til å bruke et fotografi i en bok må du kontakte Kopinor, og betale dem en hvis sum penger.
Creative Commons er en ideel organisasjon som jobber for å øke antallet åndsverk som alle lovlig kan dele med andre og bygge videre på. Hovedarbeidet til CC har vært utarbeidelsen av en rekke lisenser som opphavsmenn kan bruke fritt på sine verk, hvor rettighetshaveren har muligheten for å si fra seg enkelte av de beskyttelsene åndsverksloven gir under bestemte vilkår.
Hva er adware, spyware og cookies?
Adware er en økonomisk modell som skal sikre produsent av et dataprogram inntekter. Bruker inngår ved installasjon av programmet en avtale med produsent som gir denne rett til å publisere reklame – som regel begrenset til den tid programmet er i bruk.
Spyware er ofte benyttet som fellesdefinisjon på alle typer Parasitter. Men Spyware er en type Parasitt som er spesialkonstruert for å innhente informasjon.
Spyware benyttes som oftest i reklamesammenheng. Spyware er et dataprogram som samler informasjon uten samtykke og uten å ha informert brukeren på forhånd.
Cookies En Cookie er rett og slett en tekststreng som blir lagret på din PC av et nettsted (en server) du besøker. Neste gang du besøker nettstedet som "satte" denne cookiene vil den bli lest og brukt, stort sett for å kjenne deg igjen og gjennopprette en status du forlot.
Spyware er ofte benyttet som fellesdefinisjon på alle typer Parasitter. Men Spyware er en type Parasitt som er spesialkonstruert for å innhente informasjon.
Spyware benyttes som oftest i reklamesammenheng. Spyware er et dataprogram som samler informasjon uten samtykke og uten å ha informert brukeren på forhånd.
Cookies En Cookie er rett og slett en tekststreng som blir lagret på din PC av et nettsted (en server) du besøker. Neste gang du besøker nettstedet som "satte" denne cookiene vil den bli lest og brukt, stort sett for å kjenne deg igjen og gjennopprette en status du forlot.
Kapittel 5
Bloggoppgave Kappittel 5
Kapitel 5
1. WWW - Står for The World Wide Web. Internett ble tilgjengelig for folk flest i 1990-årene.
2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - Forstås som oftest som internett og mobiltelefon, men er i bunn og grunn alle former for informasjon og kommunikasjone enten du finner informasjonen i avisen, på internett, eller på tekst-tv, eller kommuniserer gjennom mobiltelefon, røyksignaler eller en chat på internett.
3. Demokrati - I et demokrati er det folket, gjennom valg, som skal representere dem i folkeforsamlingen. I et demokrati er det også viktig å ha en offentlig debatt.
4. Portvakter - Redaktører og journalister som siler hvilke nyheter som skal meldes. Gjennom å ha din egen blogg, eller provate nettside kan du også bestemme hva som skal legges ut, og vinklingen på saker.
5. Offentlig debatt - Ofte preget av polarisering.
6. IKT for alle - I fremtiden vil valg og avstemninger vil foregå elektronisk. Mer informasjon på nett. Ikke sikkert at alle har/vil muligheten til å få tak i disse tjenestene. I Norge brukes skolen til å spre kunnskap om data og internett.
7. Være kritisk - Lære å skille mellom nettsider en kan stole på, og sider som bare er tull.
Kapitel 5
1. WWW - Står for The World Wide Web. Internett ble tilgjengelig for folk flest i 1990-årene.
2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - Forstås som oftest som internett og mobiltelefon, men er i bunn og grunn alle former for informasjon og kommunikasjone enten du finner informasjonen i avisen, på internett, eller på tekst-tv, eller kommuniserer gjennom mobiltelefon, røyksignaler eller en chat på internett.
3. Demokrati - I et demokrati er det folket, gjennom valg, som skal representere dem i folkeforsamlingen. I et demokrati er det også viktig å ha en offentlig debatt.
4. Portvakter - Redaktører og journalister som siler hvilke nyheter som skal meldes. Gjennom å ha din egen blogg, eller provate nettside kan du også bestemme hva som skal legges ut, og vinklingen på saker.
5. Offentlig debatt - Ofte preget av polarisering.
6. IKT for alle - I fremtiden vil valg og avstemninger vil foregå elektronisk. Mer informasjon på nett. Ikke sikkert at alle har/vil muligheten til å få tak i disse tjenestene. I Norge brukes skolen til å spre kunnskap om data og internett.
7. Være kritisk - Lære å skille mellom nettsider en kan stole på, og sider som bare er tull.
Min blogg
Mitt navn er Thea, og jeg går på sandvika vgs.
I media og informasjonskunnskap har vi fått i oppgave å blogge litt om dette faget, og om det som måtte bryr oss. Håper du liker bloggen min, og hyggelig om du legger igjen om kommentar til noen av innleggene!
I media og informasjonskunnskap har vi fått i oppgave å blogge litt om dette faget, og om det som måtte bryr oss. Håper du liker bloggen min, og hyggelig om du legger igjen om kommentar til noen av innleggene!
Abonner på:
Innlegg (Atom)