På 1800-tallet skjedde det store endringer. Bla. At avisene ble trykt med illustrasjoner/fotografier, og avisene fikk et sammensatt innhold. Det kom også stadig flere nyheter gjennom telegraf og telefon.
Aviser kom i store opplag, og de distribuerte over store avstander gjennom jernbanen og dampskipet. Ved hjelp av jernbanen og dampskipet nådde avisene ut til flere, flere begynte å lese samfunnsutviklingen.
I begynnelsen var det bare den økonomiske og politiske eliten som leste aviser, og avisene ble rettet mot dem. Men etter hvert ble det skrevet mer folkelige aviser, og seriøs journalistikk ble blandet med underholdning.
Arbeiderklassen ble større med følge av industrialiseringen, og flere ble derfor mer lesekyndige. Avisene fikk nye lesere, og det ble en etablering av radikale aviser. Det ble en begrenset ytringsfrihet.
Den første moderne rotasjonspressen med kontinuerlig papirmating kom i drift i 1863. Trykkermaskinene ble utviklet. Vi gikk fra håndpressene som kunne produsere maks 100 små firesiders aviser per time, til de nye maskinene som leverte omtrent 100 000 tolvsiders aviser på den sammen tiden som håndpressen gjorde.
Papirutgifter var lenge et problem, fordi tekstilpapir var dyrt. Men etter hver kom tremassepapiret, og de siste tiårene av 1800-tallet ble avisens utgifter til en brøkdel av hva de hadde vært.
Verdens første kjente fotografi ble tatt i 1827 i Frankrike. Joseph Nicèphore Nièpce som kombinerte de to allerede oppfunnede teknikkene: optisk og kjemisk.
Louis Daguerre videreutviklet denne teorien, i 1839 ble den gjort tilgjengelig for allmennheten.
På 1850 årene fant William Talbot opp en teknikk ved å lage negativer av bilder, og dette gjorde det mulig å få flere kopier av bildene.
I løpet av 1880-årene kunne man trykke fotografier i avisene og andre publikasjoner.
I 1837 kom telegrafen. Dette var det første mediet som utnyttet elektrisitet. Ved midten av århundret kunne man kommunisere mellom Wien, Berlin, Paris og London. Både ved offentlig og privat bruk.
I 1876 fant Alexander Graham Bell opp telefonen som gjorde det mulig å ha samtaler over avstander.
I 1893 fikk telefoneiere i Budapest et tilbud om et nytt telefon abonnement som innebar at man fikk nyheter, underholdning og språkopplæring per telefon. Et selskap som het Telefon Hirmondo, var i prinsippet verdens første kringkastingssystem. For eksempel kunne man få høre på opera gjennom ørepropper hjemmefra gjennom telefonen.
Etter hvert ble det større avstander på telefonen. I 1891 ble det lagt en undersjordisk kabel mellom Storbritannia og Frankrike, og i 1951 kunne man ringe fra New York til San Francisco.
I 1900 var det i USA 60 personer per telefon. Sverige som var først i Europa, hadde 215 personer pr telefon.
I 1832 i Havas i Paris, var de første til å samle inn nyheter og dermed selge dem videre. Dette var før telegrafens tid, så man brukte brevduer til å levere informasjon over lengre avstander.
http://lilliver.weblogg.no/images/avis_1_1169755844.jpg>
http://www.uunhf.org/unitarian/famous/Alexander_Graham_Bell.jpg>
http://www.tu.no/multimedia/archive/00017/10934_1_17619d.jpg>
Mediemøter, aschehoug & co, 2007